http://cmsdemo.webhuset.no/fjellguiding/?attachment_id=392
Skitur på Hardangervidda
For en stund siden tok jeg meg et års permisjon fra jobb og plikter, for å bo inne på fjellet. Denne dagen i mars, skulle jeg gå til ei gammal steinbu i Seltjørndalen. Steinbua ligger godt kamuflert i fjellsiden,mellom stein,snø og vier.
Mars mnd. har vært flott her oppe i fjellheimen. Jeg dro på ski innover vidda. Sola blinket i i glatte fjellsider. Sola og varmegradene hadde smeltet en del snø, og frosten hadde laget det om til blanke overflater. Rypesteggen hørtes tydelig fra liene. Jeg stoppet for å se på dem i kikkerten. Du verden som de gjorde seg til ! Subbet vingene i snøen, løp fram og tilbake på skaren……..Livet leker!
Videre innover vidda gikk det.- Blå spesial var just perfekt. Med vinden i ryggen og 4- grader kan man ikke klage. På en ukedag i fjellet ser man ikke ett menneske. Herlig ! Hva er det med oss nordmenn som synes at det er så flott å våre «alene på vidda» ? Kanskje fordi at «tiden går sakte og sjelen finner ro»?
Etter en drøy mars kom jeg fram til steinbua.Fikk opp døra, inn for å fyre, og byttet om til tørt tøy.Sakte men sikkert ble bua varm, mens dagens lys ble mattere og sola bleknet i vest. Jeg måtte opp på Seltjørnnuten for å se på solnedgangen!! På med skiene og avgårde. Oppe på toppen så jeg utover vesthimmelen som var orange med rosa-lilla ulne skyer.Langt borte kom Hallingskarvet tilsyne. I sydøst var himmelen blekblå med månen som sendte sitt lys over Skyttarbuhovda. Overalt stillhet, bare vinden som hvisket rundt fjellsidene. Ett av livets øyeblikk!
Tilbake i steinbua, som nå var god og varm, ble middagen tilberedt på vedovnen og smakte aldeles utmerket.
Dagen etter blåste det stiv kuling med snøfokk. Da var det ekstra hyggelig å være inne, og tiden var min. Her kunne jeg være!
Deiligst av alle gleder ,er gleden for slett ingen ting. Ikke for noe du kan eller vil. Glede for intet, glede for alt. Gleden fordi du er til.
